I Holmestrands lange historie finner vi historien om klassekamper – en historie vi fortsatt kan lære noe av. Formannskapslovene i 1837 innledet slutten på embetsmannsstyret og 100 mannlige bønder og borgere i Holmestrand kunne for 182 år siden, 14. mars 1837, velge det første kommunestyret med den «fremste» av borgerne, Christen Backer, som byens første ordfører. Bøndene i naboherredet Botne kom etter i november samme år og valgte pastor Peder Mandrup Tuxen Abel til ordfører. Lokalstyret var langt fra demokratisk, for det var bare kjøpmenn og bønder med eiendom som ved siden av embetsmenn hadde stemmerett og var valgbare den gang. De lokale arbeidere og andre eiendomsløse, som utgjorde en stadig større andel av befolkningen, var helt uten innflytelse. Det samme gjaldt alle kvinner helt fram til 1913.
Drammenseren Marcus Thrane hadde noen få år seinere skaffet seg kjennskap til sosialismens ideer. 1848 var et revolusjonsår i Europa. Thrane stiftet Drammen Arbeiderforening dette året, og allerede i 1849 dannet han en arbeiderforening her i Holmestrand, og i 1851 gjorde han det samme i Botne. Bevegelsen vokste raskt, særlig i byene og bygdene på Østlandet. Det var en gryende organisering av fattige arbeidere, husmenn og fattigfolk.
Holmestrandsforfatteren Kåre Holt har levende skildret denne bevegelsens vekst og fall i bøkene Det stolte nederlaget fra 1956 og oppfølgeren Storm under morgenstjerne to år etter. Her får vi innblikk i de undertrykte klassenes levekår og fortvilelse, og de unge kunnskapshungrige menns uredde kamp mot makthavere og pengefolk. De krevde tollreduksjoner for å få billigere dagligvarer, handelsrett for alle, bedre kår for husmenn, bedre skoler, kontroll med brennevinshandelen og alminnelig stemmerett. Det var kanskje ikke full samfunnsomveltning de krevde i første runde, men de krevde demokratiske reformer som ville påvirke det skeive styrkeforholdet mellom klassene i samfunnet. Dette tålte ikke makthaverne. Allerede i 1851 ble 127 thranittere arrestert og fengslet for å ha truet samfunnsordenen. Bevegelsen ble knust, og arbeiderbevegelsen kom ikke til hektene før Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 og Landsorganisasjonen i 1899.
Her kommer imidlertid en litt ukjent del av lokalhistorien vår til syne. Holmestrands ordfører i 1851 var garver Anders Tønnesen. Han må ha vært en spesiell håndverker. Han sluttet seg nemlig til den «opprørske» thranitterbevegelsen! Håndverkerne var jo sjøl slitere og arbeidsfolk, sjøl om de ikke var proletarer eller lønnsarbeidere. De kunne eie en del og dermed både ha stemmerett og være valgbare. Tønnesen sjøl kom trolig fra en kjøpmannsslekt i Arendal, men fikk altså sympati for tankene til den opprørske Marcus Thrane.
Så sannelig hadde ikke den lille byen under fjellet en rød ordfører – lenge før noe andre byer her i landet!