(bokanmeldelse)
Dag O. Hessen:
Verden på vippepunktet. Hvor ille kan det bli?
Res Publica, Oslo 2020
Akademikere forsømmer ofte å formidle sitt forskningsarbeid. Professor i biologi Ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen er et hederlig unntak, og han er forbilledlig i sin framstilling av aktuell forskning innen sitt eget fag. Han har også mottatt mange priser for dette. Nå er han bokaktuell med en bok der han kaster lys over klimakrisen og trusselen mot miljømangfoldet. Han drøfter også det økonomiske og politiske handlingsrommet vi har for å redde denne kloden og sikre menneskeheten en framtid.
I boka trekker han linjer fra de store klassikerne som Darwin og Malthus fram til helt ny forskning. Dermed får han belyst mange forskningshistoriske sider ved for eksempel evolusjonsteorien og overbefolkningsspørsmålet, og han drøfter aktualiteten ved disse ved å gi en populærvitenskapelig oppsummering av funnene i nyere forskning, slik disse er sammenfattet blant annet i rapportene fra FNs klimapanel. De færreste av oss orker å lese tusenvis av sider i forskningsrapporter, og da er det fint å få funnene framstilt slik Hessen får gjort det.
I forhold til klimautfordringene får vi god viten både om vår jord Gaia og dens betingelser for å romme liv til havs og til lands og om solas og atmosfærens enorme betydning – altså de lange linjene. Det har vært hele fem masseutryddelser fram til det som nå kalles antropocen, den tidsperioden der mennesket gradvis har tatt herredømme over planeten. Her får klimaskeptikerne gjennomgå! Hessen etterlater ingen tvil om at de ekstreme klimaendringene vi i dag er vitne til med branner, avskoging, oversvømmelser, havstigning og ekstremvær er menneskeskapte endringer. Og det er nettopp disse vi kan gjøre noe med!
Livets mangfold er truet. Millioner av arter som inngår i komplekse økologiske samspill, er enten utryddet eller truet. Den menneskelige sivilisasjon invaderer naturen på mange fronter – og boka går i detalj på mange av disse. Vi sager over den greina vi sitter på. En ting er å miste karismatiske skapninger som panda, isbjørn, ulv og tigre. En annen ting er at vi kan miste pollinerende insekter og raudåte og kalkflagelater, som faktisk er mye viktigere. Uten pollinering er vi ferdige. Uten havets grunnfôr er matfatet i sjøen fortapt.
Samspillet mellom klimaendringer og mangfoldets kollaps gjør denne boka til tankevekkende lesning. Denne boka er skrevet før coronapandemiens utbrudd, men Hessen har i helt nye ytringer gjort det klart at denne pandemien kan ses som en indirekte følge av at vi har drevet en rovdrift på naturen som medfører at viruskulturer som før har levd separat, nå blandes med store farer for menneskers immunitet.
Vi har kort tid på oss på å stoppe de CO2-utslippene som forsterker faren for global oppvarming. Faren ligger i en eksponentiell vekstkurve som ikke kan stoppes. Håpet ligger i at vi makter å gjøre den logistisk. Og det er helt avgjørende om vi i økt global oppvarming passerer 1,5 grader og havner på 2 eller mer. Det kan handle om menneskers tåleevne når det gjelder varme, men også om store ringvirkninger både på kort og lang sikt. Han gir Greta Thunberg helt rett som en ungdommelig vekker som baserer seg på vitenskapelige funn.
Hva kan gjøres? Hessen tar til orde for å handle både individuelt og kollektivt. Nasjonalt og internasjonalt må vi kreve strukturelle endringer, og vår moral må bli sterk nok til å handle konsekvent og ikke opportunistisk og utsette det vi synes er brysomt å gjennomføre. Hessen har selv sittet i Oljefondets etiske råd og sett på nært hold hvor lett det er å la kortsiktig økonomi trumfe langsiktig økologi. Det mener han det må bli slutt på. Vi må tåle nedsatt forbruk i den rike verden. Vi må slutte å tro at økonomisk vekst er svaret, når det egentlig er årsak til problemet. Det grønne skiftet er en tom parole om vi ikke tar ondet ved roten, nemlig overforbruk av klodens ressurser på bekostning av våre etterfølgere. Vi må blir bedre på gjenbruk av ressursene, alt fra ferskt vann til sjeldne mineraler. I dag lar vi det renne og vi deponerer verdifulle ressurser framfor å gjenvinne dem. Et egentlig grønt skifte må innebære andre kriterier for lønnsomhet.
Når dette er sagt er det vel kanskje på området økonomi og politikk at Hessen er litt mer på usikker grunn – det er heller ikke hans fag. Han stiller nok de rette spørsmålene og gir oss de rette utfordringene, men i mine øyne stiller han litt for store forhåpninger til noen av våre politikere. Ikke desto mindre, boka har vært en vekker å lese fordi den er så kunnskapstung og så skarp i å analysere sammenhenger. Hessen framstår som en klippe i arbeidet for å få oss til å våkne opp og handle. Og det blir trange kår for klimaskeptikerne når mange har lest denne boka.